Store norske bedrifter sliter med ? finne den relevante informasjonen i de enorme datamengdene sine. Det koster dem flere hundre millioner kroner hvert ?r. Ny metode fra UiO skal kunne finne dataene p? f? minutter.
Vi vet at bruk av medisiner under graviditeten kan gi synlige misdannelser hos fosteret. Men hvordan p?virkes hjernen? For f?rste gang skal forskere n? unders?ke langvarige virkninger av legemidler, som ADHD.
Geografiske data brukes n? for ? finne sammenhengen mellom m?drehelse, svangerskapskontroller og v?pnet konflikt i Afrika.
Splitter nye statistiske metoder skal kunne avdekke alt fra kreft og sj?sikkerhet til skattejuks og forsikringssvindel.
Professoren som l?ste et av de viktigste problemene i kvantemekanikken, vokste opp p? en avsidesliggende fjellg?rd i Engerdal. 50 ?r etter hans d?d er metoden hans viktigere enn noen gang.
En stor del av de j?diske kvinnene var yrkesaktive, og mange drev sine egne butikker omkring i Oslo. Slik bidro de til at integreringen av j?dene i det norske samfunnet ble en suksess.
Uten oppmerksomhet – ingen bevissthet. At filosofene har v?rt s? lite oppmerksomme p? oppmerksomhet, synes filosof Sebastian Watzl er synd.
Tankene om hva som er et godt liv og hva som holder oss friske eller gj?r oss syke, kan v?re sv?rt forskjellige. P? Zanzibar er b?de magi og ?nder involvert.
Alle v?re opplevelser – f?lelser, tanker og dr?mmer, fornemmelse av smaker, lukter, lyder og farger – alt sammen frambringes av en gr? celleklump. Det er simpelthen ikke til ? tro.
Italienske forskere har beregnet matematisk hvor bevisstheten kan finnes. N? skal UiO teste ut teorien p? epilepsipasienter mens halvparten av hjernen er bed?vd under eksperimentet.
Programmering av bakterier, alger og andre sm? organismer kan bli den neste industrielle revolusjonen.
Schubert h?res annerledes ut i dag enn for 200 ?r siden. N? analyseres kroppsspr?ket til pianister for ? skj?nne hvorfor.
Skandinavia f?r n? verdens kraftigste n?ytronkanon for ? kunne studere hvordan atomene henger sammen i alt fra menneskeproteiner til spektakul?re materialer. Prislapp: Tre operabygg.
I noen graver fra vikingtiden har arkeologer funnet store, tunge smykker som er flere hundre ?r eldre enn selve graven. De rike kvinnene bar dem som minnepinner – og n?r folk s? dem, ble de trolig minnet om en helt spesiell historie.
Tuberkulosebakteriene blir mer og mer resistente. Kjemiske studier av molekylstrukturen i bakteriene kan gi ny medisin mot den fryktede sykdommen.
Ny metode m?ler hjerneaktivitet – selv n?r pasienten ikke viser ytre tegn til bevissthet. Det kan bety liv eller d?d for pasienten.
Bestefedrar har ti prosent st?rre risiko for ? d?y tidleg samanlikna med menn p? same alder som berre er fedrar. Verst er det ? bli bestefar f?r ein fyller f?rti.
Helt ny, matematisk logikk fra Universitetet i Oslo kan bedre etterretningen verden over. Den amerikanske h?ren er allerede s? interessert at de har sponset UiO-forskningen med to millioner kroner.
I de tradisjonelle kokeb?kene har forbindelsen mellom kj?ttet og dyret gradvis forsvunnet. De unge kjendiskokkene har hentet dyrene tilbake.
Interessa for ? laga ferdigprodukt av plast var enorm i etterkrigstida. Nokre produkt blei store eksportsuksessar, som Anne-dokkene fr? Stavanger og lystb?tane fr? Evje.
Norske barn er selvstendige og utnytter nettets muligheter bedre enn sine jevnaldrende i Europa. Men stadig flere bes?ker selvskadings- og selvmordssider – s?rlig barn som selv mobber p? nett.
De siste ?rene har nordmenn bannet s? mye at de fleste banneordene har mistet effekten sin. N? etterlyser spr?kprofessor ved UiO 100 nye banneord til den nye nasjonale banneboken.
Bakterier som snakker sammen og organiserer seg i biofilm, er mer motstandsdyktige mot antibiotika. N? jobber forskere med ? utvikle stoffer som hindrer bakteriene i ? kommunisere.
Mikroskopimetoden til UiO-forskerne Morten Laane og Ivar Mysterud finner ikke forskjell i blod fra pasienter med borreliose-lignende plager etter fl?ttbitt og blod hos friske kontrollpersoner. Det er konklusjonen i en studie fra Folkehelseinstituttet.
Mellomalderen blir gjerne oppfatta som grotesk og dyster. Eliten p? 1200-talet nytta likevel latteren sv?rt medvite - og han runga oftast mest n?r det gjekk ut over andre.
