Denne artikkelen er basert p? en episode i podkastserien ?Vi m? snakke om fred?. H?r episoden her:
?
— Jeg tenker at verden er litt som et vevd teppe. Det er ikke uten hull og har noen mangler, men det henger sammen. Men n? begynner det ? l?sne en tr?d her, og det l?sner en tr?d der.
Historiker og forfatter Marte Heian-Engdal, setter stemningen i live-podkasten ?Universitetspodden?, foran et smekkfullt Scene Domus Bibliotheca. Programleder Arild Blomkvist har bedt Heian-Engdal fors?ke ? beskrive ?yeblikket som verden og diplomatiet st?r overfor i desember 2025.
Hun ser for seg at hver l?se tr?d representerer en negativ tendens i verdenssamfunnet. At det blir mer konflikt. At rekordmange mennesker er p? flukt. At internasjonalt diplomati er i d?rlig forfatning. Tr?dene l?sner i veven én etter én.
— Jeg bekymrer meg for om vi evner ? bruke dette ?yeblikket til noe positivt, eller om hullet blir s? stort at vi ikke f?r lappet det.
Heian-Engdal deler scenen med NUPI- forsker Karsten Friis og PRIO- forsker J?rgen Jensehaugen, og sammen diskuterer de ?fredsmegleren? Donald Trump.
Karsten Friis blir spurt om hva det er som g?r bra.
— USAs endrede rolle er det mest sjokkerende for oss alle. Det sies at Harry Kissinger en gang spurte etter telefonnummeret til Europa, for det fantes ingen strategisk ledelse. Men med forhandlingsm?tet i London mellom Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Zelenskyj, s? n?rmer vi oss kanskje et telefonnummer til Europa. Det kan v?re sporene av en oppv?kning.
Og akkurat det er p? tide if?lge Friis, som tidligere har sagt at Europa er i fare, og peker p? fremgangen til partiene p? ytre h?yre som noe som legger et press p? Europa. Friis beskriver det ogs? som et sjokk at eksempelvis Nigel Farage og det h?yrepopulistiske partiet Reform UK gj?r det s? godt i Storbritannia.
— Skulle Russland vinne, vil det fremst? som om det autorit?re landet har vunnet over liberaldemokratiene. Det kan bli en slags “inspirasjon” p? russisk side, og veldig desillusjonerende for oss.
Negativ normsmitte
Jensehaugen mener vi m? snakke om det han kaller negativ normsmitte; hva som er greit og ikke greit ? gj?re i konflikt. – N?r normene for hva som er innenfor og ikke begynner ? falle, og man aksepterer at de faller, og til og med bev?pner dem som aktivt f?r normene til ? falle, s? gir det et gr?nt lys for andre ogs?.
— Det amerikanerne tillot seg ? gj?re i Irak ?pnet ogs? porten for hva Russland og dav?rende president Assad gjorde i Syria. Og dette smitter inn i Gaza. Og n?r vi i Vesten har v?rt med p? ? tillate det og st?ttet opp om det, s? blir det vanskeligere ? si at Russland ikke kan oppf?re seg s?nn. Det er en ordentlig fare.
— For meg er det der teppet til Marte rakner mest. At det ikke er instanser igjen til ? si at ?dette er ikke greit?.
Fredsmegling A-B-C
Donald Trump er en selverkl?rt ?fredens mann?, men hva tenker de tre om ?Trump-freden? som ligger i utkastene til fredsavtale for Ukraina og Gaza? Finnes det noe ?beste praksis? p? fredsmegling?
If?lge Heian-Engdal er gode fredsprosesser ofte sv?rt komplekse, og krever t?lmodighet og langsiktighet. Inkludering er viktig, alts? hvem som deltar i forhandlingene, og at flere akt?rer i det internasjonale samfunnet er p?koblet.
— Det pleier ogs? ? v?re hensiktsmessig at fredsmegleren har s? liten agenda som mulig.
— Men ingenting av dette er til stede i disse to avtalene. Det gir derfor virkelig null mening i ? omtale dette som fredsavtaler. Kanskje v?penhvileforhandlinger. For hva slags fred er det egentlig vi sikter etter?
Jensehaugen har mer ? si om inkludering. – For meg er det st?rste gapet i Gaza-planen at palestinerne ikke er med. De menneskene det gjelder er ikke med rundt bordet.?
Trumps metode
S? hva er Trumps metode? Karsten Friis beskriver en fredsprosess hvor arbeidsmaurene i diplomatiet jobber seg oppover i systemet og blir enige, f?r statslederne m?tes. I tilfellet Trump er det motsatt.
— Trump m?ter Putin uten at det er gjort noe forarbeid, for det er disse to sterke mennene som skal snakke sammen og ?l?se verden?. Han tror Putin og Zelenskyj ikke liker hverandre, og bare han f?r til det s? l?ser alt seg.
— Han er ekstremt ut?lmodig og har kvikke l?sninger. Det er grunnleggende slurvete og elendig h?ndverk, og gj?r at flere mennesker d?r. Konsekvensene av d?rlige- eller falske fredsforhandlinger, er at krigen varer lenger og man bruker mye tid p? diplomati som aldri leder noe sted.
Heian-Engdal er enig i p?standen om topptunge prosesser, og at det gjerne er USAs spesialutsending til Midt?sten - eiendomsmagnat Steve Witkoff, og Trumps egen svigers?nn og forretningsmann, Jared Kushner, som g?r Trumps ?rend.
Hun viser til et intervju p? aktualitetsmagasinet 60 Minutes, hvor Witkoff og Kushner sier at ?det er ikke sp?rsm?lene som er vanskelige, men det er folkene som er vanskelige og misforst?r hverandre.?
— Dette illustrerer hele poenget; den konklusjonen kan du kun komme til hvis du ikke har peiling p? hva konfliktene egentlig dreier seg om.
Men det m? v?re noe som kan fungere med Trumps metode?
Jensehaugen trekker frem at amerikansk diplomati har lagt b?nd p? seg selv, ved ? si at det er uakseptabelt for USA ? snakke med en terrororganisasjon som Hamas.
— Det har v?rt et kjempehinder for amerikanerne, for da m? de snakke med noen som kan snakke med noen som kan snakke med Hamas. Det har Netanyahu levd godt p?, noe han ogs? brukte under gisseforhandlingene. Da var det en amerikaner blant gislene.
Men Witkoff dro, til manges overraskelse, for ? snakke med Hamas, og klarte ? f? l?s gisselet. – Noen ganger kan det sl? ordentlig heldig ut, men frav?r av t?lmodighet og kunnskap er ikke et system.
Lytt til hele samtalen p? Universitetspodden.
