Denne artikkelen er basert p? en episode i podkastserien ?Vi m? snakke om fred?. H?r episoden her:
14. Desember 1972.
Amerikaneren Gene Cernan, kapteinen p? Apollo 17, st?r foran kamera og snakker til TV-seere over hele jordkloden. De f?lger dette historiske ?yeblikket, menneskehetens siste avskjed med m?neden.
?S? Cernan seg andektig rundt, s?rget for at alt som skulle ligge igjen, var riktig plassert - fra flagget til de vitenskapelige instrumentene - og sa dypt r?rt:
?I det vi forlater m?nen her p? Taurus-Littrow, s? forlater vi den slik vi kom til den, og slik vi, hvis Gud vil, skal komme tilbake til den: med fred og h?p for hele menneskeheten.
Gene Cernan var ikke p? m?nen for sin egen skyld. Midt under b?de Vietnamkrig og kald krig p? jorden visste han at han var der som representant for hele menneskeheten, og at han forlot m?nen p? menneskehetens felles vegne - i fred.?
Slik lyder et utdrag fra boka "Fordi det er vanskelig: om menneskets utrolige reise til m?nen" av forfatter og filosof ved Institutt for fredsforskning (PRIO), Henrik Syse. Han har skrevet boken sammen med sin datter Jenny Helene Syse.
— Det som kan h?res ut som litt t?rev?te setninger er basert p? juridiske og politiske fakta, forteller han.
Han m?ter KI-forsker og forfatter Henrik Skaug S?tra ved Universitetet i Oslo og programleder Arild Blomkvist for en samtale om hvordan romkappl?pet f?rte 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 i konflikttid, og hvilke paralleller vi kan trekke til dagens konflikter og teknologikappl?p.
Fra kappl?p til 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 i verdensrommet
De fleste kjenner til historien om det ber?mte romkappl?pet p? 1960-tallet, hvor USA og Sovjetunionen konkurrerte om ? bli f?rste til ? lande p? m?nen.
— Under denne overflaten av hard konkurranse mellom Sovjetunionen og USA hadde du massevis av ingeni?rer og astronauter og kosmonauter som beundret hverandre og ?nsket ? jobbe sammen, forteller Syse.
Dette var ogs? president Kennedys visjon. Egentlig burde dette gj?res sammen.
— Det som skjer, er at man f?r en fortsettelse av Apollo-programmet der man begynner ? 澳门皇冠体育,皇冠足球比分e.?
Samtidig som man begynner ? se til verdensrommet har man Cubakrisen og atomopprustning, noe som f?rer til forverring av relasjoner mellom de to nasjonene.
— Det er nok en av tingene som ogs? pusher en del av disse politikerne til ? tenke at vi m? finne m?ter ? avspenne p?, og at kanskje verdensrommet er et s?nt sted. Dette er mennesker som hadde opplevd hvordan andre verdenskrig var, og som s? hvor farlig Cubakrisen var. Det holdt dem nok noe igjen n?r det gjelder den m?ten det ble konkurranse i verdensrommet p?.
Hva kan vi l?re av historien om romkappl?pet n?r vi ser p? teknologiutvikling og konflikt i dag?
Det nye teknologiske kappl?pet
— Det er mange som lenge har sammenlignet KI-kappl?pet med ny kald krig. Vi har litt samme dynamikk, bortsett fra at det ikke er Sovjetunionen eller Russland som er hovedfienden lenger.
Det sier Henrik Skaug S?tra, KI-forsker p? UiO, f?rsteamanuensis og forfatter av boka "Hvordan redde demokratiet fra kunstig intelligens". Han forklarer hva som kjennetegner dagens KI-kappl?p.
— Det er et kappl?p i den forstand at man ser p? kunstig intelligens som den teknologien som vil gi ekstreme konkurransefortrinn n?r det gjelder for eksempel n?ringsliv og milit?rmakt, hvis man n?r det potensialet mange ser i KI. Samtidig som mange mener at det kan v?re en sv?rt farlig teknologi, forteller S?tra.
I motsetning til fortidens kappl?p har ikke KI-kappl?pet noen klar m?lstrek. I romkappl?pet var m?let m?nen, men m?llinjen i n?tidens konkurranse kan ta flere former.
— Noen snakker om m?llinjer som superintelligens. Eller de jobber for ? utvikle det de kaller generell kunstig intelligens, som de mener vil revolusjonere og omvelte alt vi kjenner til. At vi f?r maskiner som gj?r alt for oss og skaper en enorm velstand som gj?r at vi alle kan f? det de vil ha, forteller S?tra.
Derimot er ikke alle fremtidsutsiktene like positive.
— (…) eller at man kommer til ?m?llinjen? i den forstand at superintelligens tar knekken p? alle mennesker og kloden, fortsetter S?tra.
KI-kappl?pet er ogs? mye mindre analogt enn tidligere kappl?p. Dette f?rer til st?rre usikkerhet.
— Noe av det skumle ved det her er at du klarer ikke helt ? forst? hva det er. Man er usikre p? hverandre. Man er ikke usikker p? hvor langt de er kommet med den raketten, for selv om man ikke vet alt, s? vet man noenlunde hva de holder p? med. Mens her lurer vi b?de p? hva slags teknologi vi st?r overfor, og hvor langt de andre har kommet, sier Syse.
KI endrer og revolusjonerer krigens natur
If?lge S?tra er det ikke mange konvensjonelle kriger som har blitt utl?st av KI i dag. Likevel har KI p?virket hvordan konflikter og krig utspiller seg, hvor teknologien og politikken kobles i enda st?rre grad.
— Vi ser nok at geopolitisk uro, handelskonflikter og andre typer konflikter - sosial konflikt og geopolitisk konflikt - kobles til kunstig intelligens. Det ses p? som den teknologien man trenger for ? f? et overtak, beholde overtak og v?re suveren og konkurransedyktig i verden i dag. Derfor ser vi at USA posisjonerer seg veldig tydelig n?r det gjelder hvordan de kobler teknologi p? politikk, sier S?tra.
Store teknologiutviklere, deriblant selskapene i Silicon Valley, har ogs? f?tt en interesse for ? bidra inn i krigsverdenen og milit?rverdenen.
— Ukraina er et godt eksempel p? en krig der vi ser hva KI kan gj?re. Veldig fort har den endret og revolusjonert krigens natur. Vi ser hvordan man kan krige p? nye og effektive m?ter med for eksempel droner. De kan i teorien ogs? v?re fullstendig autonome, forteller KI-forskeren.
Syse er enig i at teknologiutviklingen i dag muliggj?r en ny type krigf?ring. En mer kompleks krigf?ring hvor man ikke lenger alltid vet om det er krig og hvem som har angrepet.
— Det som kjennetegner hva man kan gj?re med denne teknologien, er at du kan drive en lavniv?krigf?ring. Jeg sier ikke at det er helt nytt, for det har man kunnet gj?re f?r ogs?. Men i en mye h?yere forstand rent teknologisk, forklarer han.
Dette kan f?re til situasjoner hvor man har krig og fred p? samme tid, og hvor det er usikre grenser.
— Dronene rundt flyplassene i Europa er et eksempel p? dette. Man er ganske sikre p? hvem som st?r bak, men ikke sikre nok til at man t?r ? gjengjelde det eller v?re veldig bastante p? hva man skal gj?re med det. Det er lett ? teste grensene. Og kunstig intelligens brukes mye i den type teknologi, sier S?tra.
En form for Star Wars krigf?ring
S?tra poengterer at det ogs? finnes de som tenker at det kan v?re positive effekter av en mer teknologidrevet krigf?ring. En krig uten tap av menneskeliv.
— Hypotetisk kan man som teknologioptimisten si at man f?r mer presis krig. Man kan f? krigf?ring der man ikke trenger ? putte mennesker inn i maskinene. S? i teorien kan man ha en veldig presis krig mellom maskiner, forklarer han.
Dette vil derimot ikke f?re til at krigf?ringen vil ta slutt. Syse ser for seg hva som kan skje i en situasjon hvor man gir teknologien en st?rre plass i krigf?ringen enn i dag.
— Da kan det bli slik at man sier at man bare skal bruke det mot andre maskiner. Litt s?nn som i Star Wars episode 2, hvor jo nettopp noe av tanken er at n? har vi andre ting enn mennesker og levende vesener som kjemper mot hverandre. Vel, da kan det plutselig v?re at n? som vi har nedkjempet alle de andre maskinene, s? kan vi enda bedre angripe menneskene og det ? tro at det blir en slags blodl?s krig, tror jeg er uhyre naivt, sier han.
Vil KI forbedre eller forverre krig?
Krigf?ringen i Ukraina og p? Gaza har f?rt til store diskusjoner om hvorvidt KI og teknologi har forbedret eller forverret konfliktene.
— Det vil jo ha veldig mye med krigshensikten ? gj?re. Hvis man har til hensikt ? f?re en krig som skal v?re mest mulig folkerettslig forsvarlig, hvor man skal unng? ? treffe sivile m?l, s? vil dette v?re et enest?ende instrument til ? klare akkurat det. Samtidig som man setter sine egne soldater i mindre fare, forteller Syse.
Men teknologien kan ogs? brukes til ? forverre konfliktene. Syse har lest flere vitnesbyrd fra Gaza som viser hvordan teknologien kan programmeres til ? gj?re skade p? en helt annen m?te enn tidligere.
— Man kan finne akkurat de m?lene man ?nsker. Og det tenker man kanskje er bedre – at man da slipper ? ?delegge hele denne boligblokken. Men da kan man ogs? drive en form for overv?kning, og en form for krig, som treffer de m?lene man ?nsker ? treffe som ikke er folkerettslig tillatelige. Som mange setter store sp?rsm?lstegn ved.
L?rdommer fra den kalde krigens tid
Vi skal tilbake til verdensrommet.
Syse forteller at de p? PRIO jobber med hvordan ting som skjer i verdensrommet, noe som i h?yeste grad involverer KI, kan v?re fredsfremmende.
— Det ligger noen l?rdommer fra den kalde krigens tid i at man fant ut at det var noen ting man kunne 澳门皇冠体育,皇冠足球比分e om ogs? n?r spenningene er betydelige. Jeg liker ? kalle det i forbindelse med verdensrommet ?Carving out space for peace? — alts? at man finner omr?der der man faktisk kan 澳门皇冠体育,皇冠足球比分e i fred, og hvor man faktisk har felles interesser. Dessverre ?delegges mange slike omr?der i dag av at ogs? de ideologiseres.
For verden ser annerledes ut enn den gjorde p? 60-tallet ved det forrige romkappl?pet. I tillegg til mer enn 80 nasjoner med egne romprogram, ser man ogs? en dreining mot et nytt romkappl?p drevet av privatpersoner som Elon Musk og Jeff Bezos.
— Det er to privatpersoner som er helt instrumentelle i den siste teknologiske utviklingen n?r det gjelder det ? komme seg ut i verdensrommet og det ? utvikle og drive dette. P? en m?te som kanskje er litt annerledes enn det var f?r. Det er b?de spennende og utfordrende, sier S?tra.
Samtidig har vi flere muligheter til ? l?re noe av den formen for teknologidrevet 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 vi fikk i verdensrommet p? 60-tallet, hvor vi tross konflikt kunne samles til et felles ?vi?.
— Poenget er at under den kalde krigen har vi dette romkappl?pet, og s? skjer det noe rent lingvistisk. Nemlig at man p? slutten av 60-tallet begynner ? snakke om at 'vi har gjort det'. Vi har landet p? m?nen, forteller Syse.
Syse trekker fram signeringen av Romtraktaten i 1967 som spesielt viktig. Der ble visjon?re ideer om ?vi-et? sentralt. Dette er noe visjon?re i dag ser for seg at vi kunne ha trengt og kan ta med seg inn i KI-kappl?pet if?lge filosofen og forfatteren.
— Romtraktaten sier at alle som reiser ut i rommet, er utsendinger for hele menneskeheten. Det er en rekke forpliktelser vi har overfor hverandre. Ingen stater kan kreve eiendom i verdensrommet. Ingen masse?deleggelsesv?pen i rommet. En rekke s?nne ting som de binder hverandre p?. Det er jo noe av det som de visjon?re ser for seg vi kunne ha trengt, og kanskje kan skape p? KIs omr?de.
