Denne artikkelen er basert p? en episode i podkastserien ?Vi m? snakke om fred?. H?r episoden her:
?
I nesten fire ti?r har fredsmekleren Norge m?tt ?pne d?rer. P? vei inn i det nye ?ret ser det derimot ut som at vi m? tilbake til tegnebrettet. For verden slik vi kjenner den er i endring. Globalt 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 utfordres av stormaktsrivalisering og krig, mens dialog er byttet ut med muskler.
Hva gj?r det med veien videre for Norges rolle i den store verden?
Forfatter Ayesha Wolasmal, direkt?r Nina Gr?ger p? Institutt for fredsforskning (PRIO) og historiker Sunniva Engh ved Universitetet i Oslo m?ttes til samtale i podkasten Universitetsplassen, sammen med programleder Arild Blomkvist.
Det sikkerhetspolitiske frikvarteret er over
Nina Gr?ger trekker frem flere endringer som f?rer til nye utfordringer for Norge.
— Norge har, fra ? ha v?rt situert i et relativt fredelig hj?rne av verden etter den kalde krigens slutt, n? kommet mye n?rmere der det skjer, forteller hun.
Russlands angrep p? Ukraina i februar 2022 ses p? som et vendepunkt. B?de for Norges sikkerhetssituasjon, men ogs? for Europas.
— Det s?kalte sikkerhetspolitiske frikvarteret som vi har hatt i Europa og i Norge er definitivt over.
Parallelt med situasjonen i Europa, med opprustning, krig og nye medlemmer i NATO, ser det ut til at USA vender ryggen til Europa og det transatlantiske 澳门皇冠体育,皇冠足球比分et.?
— Det er ganske mye som er i endring i forhold til det vi er vant til ? ha som relativt stabilt. I USAs nye sikkerhetsstrategi nevnes Europa som strategisk og kulturelt viktig, men samtidig er det ?nske om ? dyrke motstand mot Europas n?v?rende kurs. Interessant i den amerikanske sikkerhetsstrategien er ogs? at Russland ikke nevnes som en fiende. Det beskrives n?rmest som at Europa m? rydde opp og ordne opp i den ustabile situasjonen man selv har brakt seg i. Dette gir en helt ny situasjon for Norge.
?Pick and mix? engasjement
Det at noen rammebetingelser i internasjonal politikk stadig endrer seg er noe ogs? historiker Sunniva Engh har lagt merke til.
— Vi ser noen endrede oppfattelser av stormaktenes rolle i internasjonal politikk, hvor det i st?rre grad enn f?r har blitt en form for ?pick and mix? av hva man vil engasjere seg i. Man plukker og velger. Plutselig er man engasjert, plutselig tenker man "nei, det m? de ordne opp i selv”. S? det er en mer sitte-p?-gjerdet-holdning, og det skaper en situasjon hvor ting ender seg fort.
Ogs? det norske fredsarbeidet er et felt i forandring. B?de p? grunn av endringer i stormaktspolitikken, men ogs? fordi flere akt?rer vil p? banen, p?peker Engh.
— Det er flere sm? land som engasjerer seg i fredsdiplomatiske bestrebelser. Det kan skape en st?rre kamp om beinet i denne nisjeaktiviteten som Norge har drevet med.
Ayesha Wolasmal, forfatter av boka Tusen dager i Taliban trekker fram at fredsarbeidet har f?tt et helt nytt tempo.
— Fra mitt st?sted s? er kanskje det st?rste bruddet at vi har g?tt fra langsiktige, prosessorienterte og forutsigbare prosesser til veldig mye kortere tidslinjer p? leveranser. Hvor gamle venner oppf?rer seg som alt annet enn venner. Det er noe med vilk?rligheten, tempoet, og uoversiktligheten som gj?r at det sikkerhetspolitiske engasjementet blir veldig vanskelig ? navigere i.
Det norske fredsdiplomatiet
La oss trekke noen linjer bakover. For hvordan ble Norge egentlig stemplet som en s?rlig fredsfremmende nasjon?
Engh forteller at historikerne har litt ulike meninger om fortellingen om Norge som fredsnasjon.
— Noen trekker tr?der langt bakover mot 1800-tallet. Andre mener at det er noe som skjer kun i etterkrigstiden. Atter andre mener nittitallet er det riktige. Men det er ikke feil at Norge har hatt en tendens til ? s?ke mot ? st?tte internasjonale organisasjoner, enten det er Folkeforbundet fra 1920 eller FN fra 1935, og at man har jobbet for voldgiftsl?sninger og internasjonale regler og normer som skal fremme en regelstyrt orden, forklarer hun.
Fredsarbeidet har hatt flere ulike former. Fra engasjementspolitikk fra midten av 60-tallet av, med st?tte til FN og store multilaterale organisasjoner, en solidaritetslinje i forhold til landene i det globale s?r og stor bistandsinnsats, til en mer aktivistisk tiln?rming til s?rlig fredsarbeid p? 90-tallet med engasjement i Guatemala og Oslo-avtalen.
— Norge har v?rt involvert i omkring 40 ulike konflikter p? ulike kontinenter. Fredsarbeidet startet som en type nisjevirksomhet i diplomatiet, men gjennom en viss entrepren?rholdning ser man at det blir mer og mer fredsdiplomati, og flere og flere innsatsomr?der. Samtidig har denne delen av diplomatiet blitt bygget ut gjennom etableringen av en egen seksjon tidlig p? 2000- tallet, og arbeidet blir profesjonalisert og samtidig mer robust.
Intensjoner er ikke alltid nok
Det er ikke alle fredsprosesser som har g?tt akkurat slik man ?nsket.
— Det er vel ikke noen tvil om at Norge som nasjon er stolt av alle de fredsprosesser man har v?rt engasjert i og det som er oppn?dd. S? er det ikke alt som har g?tt like godt, sier Gr?ger.
Afghanistan trekkes fram som et eksempel p? fredsarbeid hvor man ikke har oppn?dd alle m?lene som ble satt.
— Fredsengasjementet, dialogen og tilretteleggingen i Afghanistan viste at norske diplomater hadde de beste intensjoner. Men vi s? helt klart at intensjoner er ikke nok, sier Wolasmal.
M?ten fredsdiplomatiet utspilte seg p? i Afghanistan viste hvordan sm?stater har mindre rom for ? spille en rolle enn tidligere.
— Vi booket hotellrom p? samme hotell som amerikanerne. Vi hadde samtaler med kvinneaktivister og minoritetsmilj?er. Samtidig satt de store, viktige gutta og snakket om det eneste som bet?d noe, alts? planen og avtalen. Ogs? s? vi hvordan det gikk. Det ble en ikke veldig inklusiv avtale. Det ble en avtale i all hovedsak mellom amerikanerne og Taliban, hvor afghanske myndigheter p? mange m?ter ble fullstendig tilsidesatt.
Norges sivile og milit?re engasjement i Afghanistan i perioden 2015-2021 er omtalt i NOU-en "Nederlaget". Denne mener Engh spiller en viktig rolle i hvordan man snakker om fredsarbeidet i Norge.
— Jeg tror et viktig trekk ved ? kalle den "Nederlaget" er nettopp et ?nske om, og forh?pentligvis viljen til, ? holde en kritisk diskusjon om norsk innsats for fred. At det f?r lov ? v?re en del av den offentlige diskusjonen i Norge, synes jeg tyder p? et reelt ?nske om ? se kritisk og unders?kende p? det norske fredsarbeidet, sier Engh.
Norge snakker med alle
For ? bedre kunne forst? situasjonen til Norge som fredsdiplomat i urolige tider blir gjestene i podkasten utfordret til ? bli med p? en s?kalt SWOT analyse. Hva er styrkene og svakhetene v?re. Hvilke trusler st?r vi overfor, og hvilke muligheter dukker opp?
S?, hvilke styrker har Norge ? spille p? for ? kunne spille en rolle i fredsarbeidet?
Engh, Gr?ger og Wolasmal trekker fram flere momenter. Norge har tillit, god ?konomi og fleksibilitet. I tillegg har vi ressurser og aktive diplomater som har lang erfaring i ? bygge nettverk i konfliktomr?der.
S?rlig spesielt for Norge er at vi har diplomater som snakker med alle parter.
— Terrorlistingen som EU forholder seg til, og som amerikanerne har forholdt seg til, har gjort at veldig mange stater ikke kan g? i direkte dialog med v?pnede grupper, enten det er Hamas, Taliban eller Houthi-bevegelsen. S? der har Norge hatt en selvskreven rolle, forklarer Wolasmal.
Mindre appetitt for Norge som st?ttespiller
Det er ogs? flere trusler og svakheter for Norge som fredsdiplomat: geografisk plassering, usikkerhet og konkurranse fra nye akt?rer. Den st?rste trusselen er likevel den nye verdenssituasjonen, hvor verdier som Norge setter h?yt ikke lenger er like etterspurt.
— Hele den ideologiske f?ringen p? veldig mye av det USA n? gj?r i utenrikspolitikken, er noe som vi kommer til ? kjempe med, tror jeg. For ? finne og vinne geh?r for det vi er opptatt av. Det gjelder jo ikke bare oss, det gjelder for s? vidt hele EU, forklarer Gr?ger.
Med den nye situasjonen kommer et sp?rsm?l om Norges rolle framover.
— Selv om det ikke er en trussel i seg selv, s? er det noe med den endrede amerikanske appetitten p? Norge som st?ttespiller. Den er kanskje litt lavere enn den var f?r. Vi er kanskje ikke s? viktig lenger, eller n?dvendige i det hele tatt? Det sier jo noe om at handlingsrommet kan snevres inn for Norges fredsdiplomatiske virksomhet, samtidig som kompleksiteten i internasjonal politikk er ?kende og ?kende, sier Engh.
Gamle og nye venner
En endret verdenssituasjon byr derimot ogs? p? nye muligheter. Samtidig er det en tid for ? tenke nytt.
— Gitt de endrede mulighetene og vilk?rene, s? tenker jeg at den viljen til ? ha en kritisk debatt rundt denne virksomheten; alts? en vilje til ? tenke at “Ja, det er et gap mellom idealer og realiteter. Mellom det man stiller opp som m?l, og det man faktisk f?r til” er sentral. Den tror jeg er veldig viktig, sier Engh.
Med nye rammebetingelser for politisk 澳门皇冠体育,皇冠足球比分 er det rom for ? se til nye potensielle 澳门皇冠体育,皇冠足球比分spartnere.
— Det ? g? tettere sammen i Norden, det tror jeg kunne v?re en mulighet som er verdt ? unders?ke ytterligere. Og ikke bare se p? det i et milit?rt og forsvarspolitisk perspektiv. Men ogs? alt det andre man har til felles, som verdier og fredsengasjement, enten innenfor EU, innenfor NATO eller internasjonalt, utdyper Gr?ger.
Det er ogs? nye muligheter for ? jobbe tettere med partnere utenfor Norden og Europa.
— Vi m? ha et partnerskap med Norden. Samtidig, n?r vi da snakker om fredsmekling slik vi kjenner dette arbeidet, kommer vi ikke utenom ? skape allianser ogs? med land som vi tradisjonelt, historisk, politisk, verdimessig tenker at vi har veldig stor avstand til. Hvis vi skal fortsette ? v?re en relevant akt?r, s? kan vi p? en m?te ikke lukke den d?ren, forteller Wolasmal
— Gamle og nye venner, avslutter Gr?ger.
